Tenk - 3 år!!

Ikke noe gullbryllup akkurat...men 3 år har altså gått! Mens Arnstein synes årene har flydd (hvilket de i realiteten egentlig har gjort!), synes jeg det er en evighet siden jeg sto hvit brud!
Jeg har et lite (egentlig alt for stort...angrer!) prosjekt i gang på symaskina mi om dagen, men resultatet lar vente på seg... I mens har vi tatt oss en tur ut på indisk resturant, og nå skal vi kose oss med is her hjemme i sofaen. En liten pause fra seriøs kost og trening med andre ord... (vel, har egentlig fått meg en god, lang joggetur i kveld da!).

Tunikaen passer!

Ville bare vise at tunikaen passer bra...måtte sy om ermene i går kveld, etter at de viste seg å bli litt mye puffet (det var før jeg valgte å sy de inn fra originalen!). Trodde mye puff ble stilig, men det ble nok litt for mye barokk over det hele..hehe! Den innsydde og modererte varianten ble betraktelig mye bedre, ja!

Tunika-stor blir tunika-liten!

Jeg gjorde et lite impulskjøp i våres; en florlett og sommerlig tunika fra Vero Moda. Kjempe fornøyd. Helt til den revnet i ryggen. Ok - den var litt trang å ta på og av, men den satt greit når den først var på (slikt opplever jeg ofte, med litt bredere rygg enn "normalen"!). Men dette tekstilet fant seg altså ikke i å bli tvunget på...
Skaden var dog ikke større enn at den kunne brukes av en litt mindre kropp :)

Glemte å ta bilde av den før jeg klippet den opp, men den så faktisk rimelig lik ut, slik den nå er blitt!
Jeg har dog klippet opp hver del, men brukt sentrale deler om igjen. Feks er ermene fortsatt ermene, men noe innsydd og forkortet. Og utringningen foran er fortsatt der den var, men jeg har jo da forkortet lengden og sydd inn bredden. Jeg brukte faktisk mønsteret til dansetunikaen Helene fikk tidligere i år. Jeg ønsket å bruke nedre del av den opprinnelige tunikaen, der det er en blonde avslutning, samt noe variasjon i mønsteret. Derfor klippet jeg opp den opprinnelige lengden og spleiset sammen litt lenger nede.

Da jeg skulle prøve tunikaen undervegs, oppdaget jeg at halsåpningen ble for liten, så jeg måtte improvisere fram en åpne-lukke mekanisme. Jeg sydde derfor på en knapperad bak i nakken, slik jeg lærte meg i forrige prosjekt jeg lagde.
Helene var forøvrig begeistret for at denne nye tunikaen var så myk i tekstilet, så jeg håper den skal falle i god smak. Noen av plaggene jeg har laget tidligere har nemlig blitt mindre brukt enn ønskelig; enten pga litt for stramme eller for slakke strikker i ermer eller liv, gale farger (ALT SKAL JO VÆRE RÅÅÅÅSA!), eller rett og slett fordi hun nå har begynt å endevende skapet sitt og ha klesskifter opptil 3 ganger om dagen... Faktisk har den rosa hjertekjolen fra i fjor vært hennes favoritt...nesten litt for mye favoritt, for nå er den preget av mange vask og ikke helt perfekt i fassongen lenger (har jo vokst!).